Isabell Mari -Someday I'll get there

Jeg har bestemt meg for å bli flinkere med å gjøre noe for å forbedre verden.

Joda, jeg har jo vært ute og gjort ting for både barn og dyr frivillig, men det blir for det meste kraftig

irritasjonsblogging over hvor mye jeg irriterer meg over mennesker og den fæle verden. Det er kanskje

ikke det som hjelper mest?

Uansett, jeg har nå meldt meg inn i barneomsorgen (hjelper barn fra 6-12 år som er ekstremt fattige

eller har foreldre som er rusmissbruker eller rett og slett ikke tar vare på barna) i Røde Kors, så i dag var jeg på

mitt første møte.

Tenkte jeg ville dele noen historier de andre medlemmene fortalte meg om mens de har jobbet her i

lille Bodø.

Suppekjøkkenet er hvor barn en gang i uken får komme for å spise. For de fleste barna som kommer hit på suppekjøkkenet i Bodø er dette måltidet det eneste de får å spise gjennom uken. En uke (!), 6 dager (!) UTEN MAT!! Forferdelig...

Barna er så redde for å dra hjem etter de har spist på suppekjøkkenet at de er der helt til de tror foreldrene har lagt seg. Tenk at de er så redde for å møte foreldrene? Stakkars barn...!

Denne historien fikk meg til å presse inn tårene. Hvert år i desember arrangerer Røde Kors juleverksted for barna. Der bakes det pepperkaker, lages julepynt og julegaver.
Alle får pakke inn en julegave hver til hvem de vil. For to år siden (eller om det var i fjor, husker jeg ikke) var det en av guttene som skulle skrive på navnelappen på gaven hans. Han skrev sitt eget navn på navnelappen. Han ville gi seg selv gaven. Han har aldri fått en julegave før og trodde han ikke ville få det i år heller. Derfor laget han julegave til seg selv.

_________________________________

- Får det deg ikke lyst  til å bare hente alle barna og ta dem med hjem? Jeg syns alt dette er så tragisk at jeg vil bare gråte for dem! Men det er nok en dårlig hjelpetaktikk.

___________________________________

- Det hender også at vi tar med barna på kino. De eldste barna våre er 12 år, og mange av dem har ALDRI vært på kino før. ALDRI!!

___________________________________

+ Hva tenker du når du leser dette? Dette er snakk om en liten by i Norge, tenk hvordan det er i de større byene i fattigere land?? Jeg var jo faktisk i en barnehage i en flyktlingeleir i Beirut i Libanon for ett år siden. Alle barna bodde på gata, mat måtte de lete etter og mange var foreldreløse. Flyktlingeleiren het SHATILA, om du vil søke på google pictures hvordan det er der... Jeg har mange bilder jeg selv har tatt om du er interessert i å se dem.

+ Får dette deg til å ville gjøre veldedighet for barn?

Isabell Only